DIALOG

Johan Jose Odfjell

jose_odfjell@yahoo.com
952 75 864

HVORDAN KAN JEG SOM DESIGNER LEGGE TIL RETTE FOR EN GOD DIALOG OG ØKT SOSIAL DELTAKELSE I ET LOKALSAMFUNN MED EN HØY ANDEL MINORITETSFAMILIER OG INNVANDRERE?

Hva er utgangspunktet for arbeidet i ditt masterprosjekt?

Utgangspunktet for mitt masterprosjekt har vært ønsket om å lære mer om koblingene i hvordan mennesker kommuniserer i vårt lokalmiljø rundt Slettebakken og Fridalen på Landås. Disse områdene har en relativt høy andel innvandrer- og minoritetsfamilier, hvor manglende språkferdigheter og kulturforskjeller kan ha innvirkning på den hverdagslige dialogen mellom beboerne. Ut fra undersøkelser og samtaler med personer, skole og helsemyndigheter i området, avtegner det seg et ganske tydelig bilde på at vi som bor her, kan bli flinkere til å snakke sammen og inkludere hverandre i tilbud og aktiviteter i det daglige.

Hva ønsket du å oppnå og hvordan gikk du frem?

Jeg har ønsket å tilrettelegge for dialog på en måte som er lett å oppfatte for de som bor i området. Gjennom visuelle virkemidler som har utgangspunkt i universell utforming, har jeg konstruert en applikasjon som tar hensyn til ulike språk og kulturforskjeller, og som er ment å være et sentralt verktøy for dialog og forhåpentligvis økt sosial deltakelse blant oss beboere i området.

Hvordan har prosessen vært?

Prosessen har vært tøff, for når en arbeider med mennesker, en målgruppe og en fokusgruppe som på alle måter er så mangfoldig, er det vanskelig å holde seg innenfor tema. Det har også vært en dryg prosess å skille ut det materialet som var viktig for prosjektet. Jeg oppdaget underveis at det tok vel så lang tid å filtrere ut det materialet jeg ville utelate fra prosjektet, som det jeg valgte å faktisk bruke. Å begrense mitt eget prosjektet har vært en lærerik erfaring i seg selv.

Hva har du oppdaget underveis?

Jeg har oppdaget veldig mye som jeg har tatt med i prosjektet, og jeg vil dele noe av det her: Barn er gjerne mer direkte enn voksne i sin uttrykksform, noe som har vist seg gjeldende i måten de visualiserer ting, personer og hendelser på. Et snodig lite eksempel på dette var da jeg ba en hel skoleklasse tegne helsesøster, hvorpå halvparten tegnet en sprøyte og den andre halvparten tegnet helsesøster i detalj med hette, veske og utstyr. Dette synes jeg var litt merkelig og spurte barna hvorfor de hadde valgt å fremstille helsesøster på denne måten. Det viste seg at den halvparten som tegnet sprøyte, nettopp hadde vært inne og fått vaksine. Dette er et finurlig eksempel på at hendelser også preger måten vi kommuniserer på.

Hvordan har du valgt å løse denne oppgaven?

Kjernen i mitt prosjekt har vært å lage et nøytralt “habitat” i form av en mobilapplikasjon hvor samtalen er i fokus. Jeg har også tatt i bruk virkemidler i designet som fremmer fysisk samvær. Jeg tror lavterskeldialog og aktiviteter er nøkkelen til dette. Til tross for ulike språk, religioner og bakgrunn er det viktig, ikke minst sosialt, å delta i dialogen i hverdagen, men også mulig å implementere en universell løsning i denne måten å kommunisere på, som er mulig å forstå og beherske for alle.